Blomster hører sommeren til, helst myyye blomster …
Ja, et blomsterflor er det jeg aller helst ønsker meg!
På våren kikker jeg i blader og bøker - og jeg ser på hageprogrammer på TV - jeg forbereder meg til hagearbeid og innkjøp av nye stauder og sommerblomster ….
Jeg ser virkelig fram til å komme i gang :)
Ikke det at jeg er født med såkalte "grønne fingre" - det er jeg IKKE, men jeg vil gjerne ha det fint rundt meg, så jeg ordner så godt jeg kan …. med mer eller mindre hell må sies .. hmm..
Stauder er fint syntes jeg - de kommer igjen år etter år …. med det nødvendige stellet da ..
Jeg liker å pusle i hagen … og jeg liker å knipe av de visne blomstene ….
det kan en gjøre uten å gjøre noen stor skade..
I år har jeg mye Margeritter på verandaen min …. og i dag hadde jeg bestemt meg for å fikse litt på dem … de hadde nemlig blitt så "strenglete" … dvs de hadde blitt så høye og med lange stilker.
Jeg vil heller at de skal bre seg mer ut fra røttene - litt mer "tette" … da har jeg erfart at de holder seg penere utover sommeren - ja, noen ganger lenge utover høsten også :)
Fikk litt valgets kval da jeg satte i gang …. det var nemlig kommet mye knopper og blomster på de lange stilkene …
Var jo fristende å la de være i fred slik de var ..
Men jeg bestemte meg for å tenke langsiktig … og klippet av stilkene langt ned mot røttene … så for meg hvor fine de alltid har blitt når jeg har vært litt tøff i "beskjæringen" …
Plutselig - mens jeg holdt på med dette - slo en tanke ned i meg; "slik er det kanskje med oss mennesker også?"
Altså at vi - etter en tøff "beskjæring" får en kraftigere vekst fra "røttene" - at vi blir sterkere og "blomstrer" enda mer?
Vet du … det tror jeg :)
Den tanken syntes jeg var flott!
Den gav meg et perspektiv på livet som var både vakkert, trøstende og fylt av håp :)
Vi er alle en del av en større helhet - en liten brikke i det store Puslespillet …
Om vi har for kort perspektiv på livet vårt, kan ting vi opplever syntes bare vonde og urettferdige … men kanskje - om vi makter å løfte øynene våre over den nærmeste horisonten og se etter et større og videre perspektiv, så tror jeg en annen virkelighet vil vise seg for oss …
Å finne en "mening" med smerten var ikke det jeg tenkte på da jeg startet gartnervirksomheten min i dag, men det var det jeg gjorde …
Og jeg kjente samtidig en stor takknemlighet for livet mitt - for at jeg har tålt de tøffe "beskjæringene" ..
og jeg ønsker - og håper - at det har gjort meg til en "tettere" og sterkere "plante"!
Hva fremtiden har med seg i bagasjen til oss, vet vi ikke, men jeg vil prøve å holde på denne tanken fra hagearbeidet i dag - det kan nok være til hjelp om stormer skal komme <3
