Livets "verktøykasse" ...

"Som dagen er, skal styrken din være."  

De fineste ord jeg vet om ... 

Og den viktigste "røde tråden" i mitt liv ..  <3

Ja, ikke bare er det en "rød tråd", men også "grunnmuren" 

jeg har bygd livet mitt på.

Det har tatt mange år å "se" dette ... og å forstå at det er dette 

som er MIN grunnmur ...

at det er dette sterke løftet  - og trøsten i disse ordene, som 

har gitt meg styrke til å leve ... og styrke til 

å ville leve mitt beste

liv <3

Litt dramatisk vil nok noen tenke, men for meg er det slettes ikke

noe dramatisk ved dette, for meg er det bare slik det er :) 

Og jeg tenker at jeg er priviligert - og velsignet - som har 

dette så trygt forankret i meg <3 

.................................

Det er ikke alle som er så heldige at de får en fullt utstyrt 

"verktøykasse" - for alle livets utfordringer - med seg fra barndommen ...

I min verktøykasset manglet det bl.a noen viktige 

verktøy for å kunne se muligheter ... 

Jeg hadde lært at det meste var "vanskelig å få til" ...

...............................

Men ... heldigvis er det fullt mulig å skaffe seg det en mangler/savner 

i "verktøykassa", underveis i livet .... om en vil .. 

...................

Tiden som arbeidssøkende har vist meg noen av livetsskyggesider som jeg 

tidligere ikke hadde sett, sikkert fordi jeg "alltid" har vært en del av arbeidslivet ...

 Denne tiden har gitt meg noen virkelig tunge 

utfordringer ... som jeg gjerne skulle klart meg uten...

MEN - jeg som gjerne kunne vært "evig student" - syntes at Livets skole 

også har noen interessante "studier" ... som sikkert kan 

gi meg viktig kunnskap - og kompetanse.. 

All lærdom er nyttig sies det - og slettes ikke tung å bære :)

Gjennom livet har jeg derfor prøvd å fylle opp "verktøykassa" mi og gyve løs på 

utfordringene -  med alt hva jeg har klart å hente av pågangsmot og entusiasme :) 

OG ikke minst har jeg jobbet iherdig for å bevare et positivt selvbilde 

og en bevissthet om min egen "verdi" .... 

Dette er mitt ansvar om jeg vil ha det godt .... 

.... det er heller ikke så mange som hjelper en med det 

(iallefall ikke Nav ..) 

Sosiale medier - Facebook - har også blitt et slikt "verktøy" - eller kanskje heller 

en kanal/mulighet for å holde meg "levende" og ta del i livet utenfor Elgveien 38 ... 

her kan det nemlig til tider være ganske folketomt .. 

Jeg er en ivrig bruker av Facebook - og for meg er det 

en kilde til glede og velsignelse :)

Jeg sier som Ole Brumm: "Jatakk, begge deler"! 

Venner på Facebook = venner i det "virkelige"livet :) Selvfølgelig!

Og slik har det blitt - Facebook har gitt meg flere venner og et større kontaktnett :)

Men ... jeg har (prøver iallefall!) en bevisst holdning til 

hva jeg gjør på Facebook ... 

Det kan visst noen ganger by på utfordringer har det vist seg ... 

fordi jeg visstnok "alltid" er så positiv..(!) 

Ja, noen tenker visst at livet mitt er et "liv i grønne enger" .. ;) ..

Det er det selvfølgelig ikke ... 

Mitt liv er som alle andre sine liv - med oppturer - og nedturer .. 

Det er bare det at jeg har bestemt meg for å fokusere på det som er bra - fordi 

det er så mye lettere å fokusere på det som ikke er så bra ... 

....................................

Vil man det gode - må man velge det gode :) 

(det motsatte går av seg selv ... ) 

................................

Jeg kjenner også på en stor takknemlighet for livet mitt - slik det ER <3 

.... og for meg har det blitt en sannhet at: 

TAKKNEMLIGHET er en nøkkel til å leve et lykkelig liv ...

Hvilket selvfølgelig ikke betyr at hver dag er en "lek" og et "spill for galleriet"! 

Nei, livet har lært meg en "lekse" ...

 "Ingen kjenner dagen før solen går ned" ...

Livet mitt - godt, veldig levende og helt "normalt":)

Ja, livet ER godt :) …. og livet lever!

Og livet ER krevende ….. og slettes ikke noe "hvilehjem" ;)

Det skal selvfølgelig heller ikke livet være
når en er sånn ca "littovermidtilivet" - lever midt i en storfamilie med mine og dine barn -
og som nå stadig utvides med nye svigerbarn og barnebarn <3

Gjelder å ikke "gå i for store sko" ….. :)

Godt å ha en trygg "klippe" i livet sitt <3
…. en "brilleselfies" .. ;)

Når en blant denne ungeflokken også har en 20 årig "attpåklatt" som "går sine egne veier" ….. veier som enda en gang fører henne laaaangt hjemmefra… ja, da kjenner mamma`en i huset at
det rykker i hjerterøttene …!

Men jeg tror jenta har fått "vinger" som trenger og prøves …og så tror jeg hun har hjertet "på rett plass" - bedre blir det jo ikke :)

Her tenker jeg "billig bensin" som et bilde på
alle materielle goder vi føler vi aldri får nok av …

Hjertet mitt og tankene mine vil alltid
være hos de jeg har kjær …
om enn ikke alltid like synlig .. 

Nå skal ikke dette innlegget i hovedsak handle om min flinke -
og helt "vanlige" datter - som har hatt en oppvekst
lik den de fleste norske ungdommer har :)

Nei, jeg vil gjerne bare dele noe med dere - noen erfaringer som mamma til denne "helt vanlige" jenta  som likevel ikke velger slik de fleste andre gjør … som trår litt utenfor rammen og ikke er helt A4, men som gjør det helt "riktig" likevel :)
Og 3 andre ganske så "vanlige" barn…

Bare vakkert å se på :)

Roser - også vakre :)

Jeg er også "helt vanlig" … noe som vil si at jeg har erfaringer som de fleste foreldre har ..
Erfaringer av forskjellig karakter ….. og som har krevd mitt engasjement i større eller mindre grad ..

Ja, for jeg er heeeelt sikker på at livet går opp - og livet går ned …. for oss alle ..

Problemet/utfordringen er "bare" at vi ikke snakker så mye om det som
er vanskelig og utfordrende … og kanskje spesielt ikke når barna blir store
og resultatene av jobben vår som oppdragere kommer "til syne" …

Et innlegg på FB fra en frustrert "storebarnsmor",som er "delt" tusenvis av ganger, understreker dette ..

Mye av det som er vakkert her i livet kan vi kanskje
 gå forbi, fordi det er så "vanlig" og hverdagslig …
og kanskje fordi vi leter etter det "perfekte" .. ?

Min oppfordring er at vi alle burde prøve å bli litt bedre på å leve ærlige liv …. ikke være så opptatt av å ha en såkalt "perfekt fasade" ….. ikke tro at det bare er jeg som ikke "fikser alt"!
Vi er nemlig mange i den "klubben" - og jeg tenker at vi må slutte og holde medlemskapet der hemmelig …
Sammen er vi som kjent sterkere enn alene  <3

Og så må vi øve oss på å tenke at vi har gjort vårt beste … være litt mer vår egen "bestevenn" …. slik vi gjerne vil være for andre ...
Og kanskje var ikke det vi klarte å gjøre alltid godt nok - vi er alle "bare" mennesker,  men i de fleste tilfeller kan vi helt sikkert begynne med "blanke ark og nye fargestifter" -  i dag <3

Helst vil vi kanskje bare plukke roser langs veien,
men slik er det ikke - heldigvis - buketten blir både penere
og mer spennende med et mangfold :)
Ja, tilogmed tistler kan ha sin plass :)

Om en ser godt etter, kan en midt i alt det
som kan syntes grått, finne små "soler" :)

Et fargerikt "fellesskap" …. og virvar …. :) 

Altså …. om min datter hadde gjort som omverdenen forventer …. og mamma`en også …
så hadde jeg trodd at vi denne høsten skulle praktisere
som "flyttebyrå" igjen  - med 7 barn tilsammen er jo ikke det
noen fremmed tanke når høsten nærmer seg …..
men nå var det ei stund siden sist ..

En høyt ønsket studieplass ved Universitetet i Oslo - i bistandsarbeid -
hadde uventet blitt tildelt 20 - åringen… :)
Men nei, jenta ville følge drømmene sine … igjen ..
og når hun selv sørger for at det blir mulig -
ja, da har mamma ikke noe "ord med i laget" ;)
Ikke det at jeg vil ha det,
jeg er "bare" ei mamma som helst ville slippe å bekymre meg …

Og det kan være noen kraftige bremseklosser på barn som gjerne vil prøve vingene ..

Nei, jeg heier på henne - jammen gjør jeg det :) <3

"Klumpen i magen" - ja, for den ER der - den er det jo selvfølgelig min jobb å takle - og det skal jeg klare:)
Litt tungt å innrømme det ansvaret, men viktig og nødvendig!

Noen erfaringer rikere blir en også ….

Lett å utvide dette hjertet …. 

En nyttig erfaring jeg har gjort, er denne:
Hodet kan "utvides" og "omstilles" :)

Ja, det er nesten ingen grenser for hva vi mennesker er i stand til -
om viljen er der!
Og vilje - det er å velge ….
Sååå takknemlig for å være menneske -
helt unikt og med unike muligheter - ALLTID  <3

Syntes dette er akkurat så nydelig,
alminnelig og "uperfekt" som livet er ...

Så sitter jeg her da og er kjempestolt over de to flotte jentene jeg fulgte
på flyet til Bangkok i går …. og venter i stor spenning på å få høre at
de er trygt framme på hostellet på Bali … om noen timer :)

En bagasje på 11 kg for en reise som varer
i flere mndr…. kanskje noe å lære for meg …
som har problemer med å holde vekten
selv for en helgetur .. ;)

Reisevante jenter på tur … og litt spente .. 

En siste sjekk … alt ok :)

Og når de en gang utpå våren 2015 finner ut at de vil snu nesa hjemover,
da er det ei lita nyfødt jente  - som etter noen måneders venting -
endelig skal få sin tanteklem <3

For på hjemvei fra Gardermoen i går, fikk jeg møte mitt 5. barnebarn :)
Velkommen Lille - født for 2 dager siden <3

Og bestemorsfanget må enda en gang utvides, men ikke noe problem - det er som skapt for utvidelser :)

Likeså bestemorshjerte - utrolig hvor mange som kan rommes der <3

Hagearbeid … nyttig for mer enn bare blomstene mine :)

Blomster hører sommeren til, helst myyye blomster …  

Ja, et blomsterflor er det jeg aller helst ønsker meg! 

På våren kikker jeg i blader og bøker - og jeg ser på hageprogrammer på TV - jeg forbereder meg til hagearbeid og innkjøp av nye stauder og sommerblomster ….  

Jeg ser virkelig fram til å komme i gang :)

Ikke det at jeg er født med såkalte "grønne fingre" -  det er jeg IKKE, men jeg vil gjerne ha det fint rundt meg, så jeg ordner så godt jeg kan …. med mer eller mindre hell må sies  .. hmm.. 

Stauder er fint syntes jeg - de kommer igjen år etter år …. med det nødvendige stellet da .. 

Jeg liker å pusle i hagen … og jeg liker å knipe av de visne blomstene …. 

det kan en gjøre uten å gjøre noen stor skade.. 

I år har jeg mye Margeritter på verandaen min …. og i dag hadde jeg bestemt meg for å fikse litt på dem … de hadde nemlig blitt så "strenglete" … dvs de hadde blitt så høye og med lange stilker. 

Jeg vil heller at de skal bre seg mer ut fra røttene - litt mer "tette" … da har jeg erfart at de holder seg penere utover sommeren - ja, noen ganger lenge utover høsten også :) 

Fikk litt valgets kval da jeg satte i gang …. det var nemlig kommet mye knopper og blomster på de lange stilkene … 

Var jo fristende å la de være i fred slik de var ..

Men jeg bestemte meg for å tenke langsiktig … og klippet av stilkene langt ned mot røttene … så for meg hvor fine de alltid har blitt når jeg har vært litt tøff i "beskjæringen" … 

Plutselig - mens jeg holdt på med dette - slo en tanke ned i meg; "slik er det kanskje med oss mennesker også?"

Altså at vi - etter en tøff "beskjæring" får en kraftigere vekst fra "røttene" - at vi blir sterkere og "blomstrer" enda mer? 

Vet du … det tror jeg :) 

Den tanken syntes jeg var flott! 

Den gav meg et perspektiv på livet som var både vakkert, trøstende og fylt av håp :)

Vi er alle en del av en større helhet - en liten brikke i det store Puslespillet … 

Om vi har for kort perspektiv på livet vårt, kan ting vi opplever syntes bare vonde og urettferdige … men kanskje - om vi makter å løfte øynene våre over den nærmeste horisonten og se etter et større og videre perspektiv, så tror jeg en annen virkelighet vil vise seg for oss …

Å finne en "mening" med smerten var ikke det jeg tenkte på da jeg startet gartnervirksomheten min i dag, men det var det jeg gjorde …

Og jeg kjente samtidig en stor takknemlighet for livet mitt - for at jeg har tålt de tøffe "beskjæringene" ..

og jeg ønsker - og håper - at det har gjort meg til en "tettere" og sterkere "plante"! 

Hva fremtiden har med seg i bagasjen til oss, vet vi ikke, men jeg vil prøve å holde på denne tanken fra hagearbeidet i dag - det kan nok være til hjelp om stormer skal komme <3 

 

Jeg - en kunstner?

Kunsten å leve … 

Jeg - en kunstner? Hva i all verden er det for et spørsmål?
For de som kjenner meg, vil det nok ikke være så fremmed at jeg "baler" med slike spørsmål …. jeg har nemlig såkalt "mange jern i ilden" ….  arbeidsrommet mitt ser virkelig mer ut som et bombekrater enn et rom for kreativt arbeid til tider .. :/
Men nå er det ikke en slik type kunstner jeg har i tankene …

Jeg satt med kaffekoppen min i morges og på innsiden av den står det: "Kunsten å leve" ….

Gode hverdagsøyeblikk ...

Og en som lager kunst er en kunstner …. er det ikke slik?

Men … er det virkelig en kunst å leve …? Ja, det er jo egentlig det store spørsmålet …. 

For meg er svaret på det spørsmålet blitt et tydligere "JA" enn tidligere …. kanskje har det noe med alderen å gjøre ..? 

Skjønt for meg har det alltid vært rom for spørsmål som dette … og alltid vært mange - eller kanskje bare dette ene - spørsmålet: "Hvordan skal/vil jeg leve mitt liv - hvordan vil jeg at livet mitt skal være"? 

På det spørsmålet er det jo like mange svar som spørsmål …. 

Og jeg har leita etter MITT svar  …. på Livets store scene … og kanskje kommer jeg til å være "på leit" hele livet …? 

Ja, kanskje er det det som er selve livet … det å være letende, nysgjerrig og "søkende" .. ? 

Nesten som å være på skattejakt … 

Jeg har nok blitt mer ivrig med årene …fordi jeg faktisk har oppdaget "skjulte skatter" … og tilogmed funnet "GULL" <3 

Spennende  :) :)

Ofte er det de små detaljene som gir oss svar …
og skaper den vakre helheten .. 

Kjærlighet er å gi og få! Slik er det :)

"Kunsten å leve" - er for meg å finne det livet som passer best for meg :) 

Og vet du hva? 

Om jeg lever det livet som passer best for meg … ja, da lever jeg det livet som gjør at jeg best kan bidra med meg og mitt inn i fellesskapet :) 

Ja, for vi lever jo ikke bare for oss selv - vi lever vel for å være en positiv og god bidragsyter i samfunnet vi lever i? 

Tror du ikke? 

Tror iallefall jeg :) 

Jeg blir alltid en bedre utgave av meg selv
 når jeg kan vandre i vår vakre natur :)

Deilig å få "Himmelrikefølelsen" av og til :)

Derfor er det viktig for meg å kunne kunsten å leve …. for at verden skal bli et bedre sted å leve … for at jeg skal ha mulighet til å bety en forskjell :)

For tiden - er kunsten å leve - å leve et enkelt og "nøkternt" liv …. med enkle og dagligdagse gleder … som jeg kan oppdage og glede meg over hver dag :)

Sommerens enkleste og aller beste start på dagen
 - utedusjen :)

Sykkelturer …. nesten gratis ….
og veldig bra for både hode og kropp :)

"Drøm ditt liv - lev din drøm" 

Ha en fin dag - klem fra meg <3

Det hjertet er fullt av .. :)

Å våkne hver morgen til et ivrig - og mer eller mindre - samstemt fuglekor er privilegiet mitt :)

Frokost …. god tid … og tid til å nyte :)

Under frokosten ute i dag var det riktignok ei skjære som gjorde sitt beste for å overdøve alt annet,
hun ville rett og slett være solisten og ha scenen for seg selv - dette var ei skjære med divanykker  - som alle andre skærer kanskje ;)

Men det gikk ikke - småfuglene kvitret i veg og lot seg ikke merke med den "bråkete" og "egoistiske" skjæra .... her skulle det synges "med det nebbet en har" :)

Privilegert er også overskriften på livet mitt generelt .... det er sikkert ...på alle måter... OG jeg er takknemlig og glad for at jeg ser det - det er det ikke alle som gjør...

Hagen … et sted for glede, rekreasjon og flotte motiv :)

Hvorfor føler jeg meg privilegert tenker kanskje noen - livet har jo ikke - og er jo ikke - bare "en dans på roser"!?
Neida, slettes ikke, men hvem har sagt at livet skal være det?
Og når livet noen ganger gir oss både "gnagsår" og dypere sår, er vi likevel privilegerte som bor i dette lille, rare og vakre (eventyr)landet Norge :)

Et lite stykke Norge - vakkert og fredelig :)

Ikke våkner jeg under en teltduk eller et blikktak sammen med en masse mennesker på flukt....
Ikke må jeg tenke på at jeg enda en lang dag må gå med barnet mitt på ryggen under streikende sol eller under regntiden på gjørmete veier..
Ikke må jeg flykte fra soldater som har gitt meg minner om drap, voldtekter og mishandling ...

Det som får meg til å føle meg privilegert - på tross av at jeg også har sett - og opplevd - livets skyggesider, er at jeg ikke har det i TILLEGG til å være i en situasjon som det jeg beskrev ovenfor ...

Og ikke minst er jeg privilegert som kan ha mat på bordet og regninger betalt - selv om jeg for tiden
ikke får noen lønnsslipp i postkassen ....

Velkommen til meg :)

Livet byr på mye fint - og mange lyspunkt :)

Slik har jeg det - om jeg ønsker :)

I morges var jeg så heldig at jeg kunne sette føttene på gulvet, tusle ut på kjøkkenet for å sette på kaffetrakteren og stelle i stand til frokost :)
Deretter kunne jeg til og med sette meg i en god stol på verandaen for å spise - OG kjenne at  jeg - pr nå - føler meg frisk og kan gjøre akkurat det jeg har lyst til i dag - om jeg vil :) :)

Dessuten opplevde jeg på lørdag å være på gjensynstreff med klassekameratene fra ungdomsskolen - 40 år siden vi var ferdige med 9.klasse ...utrolig!! :)

Jeg føler meg evig takknemlig - og ydmyk - for opplevelsene ("perlene") jeg fikk den dagen: gjensyn med koselige mennesker, masse varme klemmer, koselige komplimenter, smil, latter, gode samtaler - dette blir "nistemat" på veien videre :) :)

Har ikke vært så flink til å lufte sykkelen i år,
men dette bildet inspirerte meg :)

Og ikke minst er jeg takknemlig for å kjenne at jeg BLIR glad og at jeg er levende -  at jeg kan kjenne at hjertet slår hardt og varmt - ja, til og med vokser litt - når jeg opplever gode ting :)

Takk <3

Ha en alle tiders fin dag -
måtte den bringe gode gaver! :)