tirsdag 26. august 2014

Livet mitt - godt, veldig levende og helt "normalt":)


Ja, livet ER godt :) …. og livet lever!
Og livet ER krevende ….. og slettes ikke noe "hvilehjem" ;)

Det skal selvfølgelig heller ikke livet være
når en er sånn ca "littovermidtilivet" - lever midt i en storfamilie med mine og dine barn -
og som nå stadig utvides med nye svigerbarn og barnebarn <3


Gjelder å ikke "gå i for store sko" ….. :)


Godt å ha en trygg "klippe" i livet sitt <3
…. en "brilleselfies" .. ;)

Når en blant denne ungeflokken også har en 20 årig "attpåklatt" som "går sine egne veier" ….. veier som enda en gang fører henne laaaangt hjemmefra… ja, da kjenner mamma`en i huset at
det rykker i hjerterøttene …!

Men jeg tror jenta har fått "vinger" som trenger og prøves …og så tror jeg hun har hjertet "på rett plass" - bedre blir det jo ikke :)

Her tenker jeg "billig bensin" som et bilde på
alle materielle goder vi føler vi aldri får nok av …

Hjertet mitt og tankene mine vil alltid
være hos de jeg har kjær …
om enn ikke alltid like synlig .. 
Nå skal ikke dette innlegget i hovedsak handle om min flinke -
og helt "vanlige" datter - som har hatt en oppvekst
lik den de fleste norske ungdommer har :)

Nei, jeg vil gjerne bare dele noe med dere - noen erfaringer som mamma til denne "helt vanlige" jenta  som likevel ikke velger slik de fleste andre gjør … som trår litt utenfor rammen og ikke er helt A4, men som gjør det helt "riktig" likevel :)
Og 3 andre ganske så "vanlige" barn…

Bare vakkert å se på :)


Roser - også vakre :)

Jeg er også "helt vanlig" … noe som vil si at jeg har erfaringer som de fleste foreldre har ..
Erfaringer av forskjellig karakter ….. og som har krevd mitt engasjement i større eller mindre grad ..

Ja, for jeg er heeeelt sikker på at livet går opp - og livet går ned …. for oss alle ..

Problemet/utfordringen er "bare" at vi ikke snakker så mye om det som
er vanskelig og utfordrende … og kanskje spesielt ikke når barna blir store
og resultatene av jobben vår som oppdragere kommer "til syne" …

Et innlegg på FB fra en frustrert "storebarnsmor",som er "delt" tusenvis av ganger, understreker dette ..


Mye av det som er vakkert her i livet kan vi kanskje
 gå forbi, fordi det er så "vanlig" og hverdagslig …
og kanskje fordi vi leter etter det "perfekte" .. ?

Min oppfordring er at vi alle burde prøve å bli litt bedre på å leve ærlige liv …. ikke være så opptatt av å ha en såkalt "perfekt fasade" ….. ikke tro at det bare er jeg som ikke "fikser alt"!
Vi er nemlig mange i den "klubben" - og jeg tenker at vi må slutte og holde medlemskapet der hemmelig …
Sammen er vi som kjent sterkere enn alene  <3

Og så må vi øve oss på å tenke at vi har gjort vårt beste … være litt mer vår egen "bestevenn" …. slik vi gjerne vil være for andre ...
Og kanskje var ikke det vi klarte å gjøre alltid godt nok - vi er alle "bare" mennesker,  men i de fleste tilfeller kan vi helt sikkert begynne med "blanke ark og nye fargestifter" -  i dag <3

Helst vil vi kanskje bare plukke roser langs veien,
men slik er det ikke - heldigvis - buketten blir både penere
og mer spennende med et mangfold :)
Ja, tilogmed tistler kan ha sin plass :)

Om en ser godt etter, kan en midt i alt det
som kan syntes grått, finne små "soler" :)

Et fargerikt "fellesskap" …. og virvar …. :) 

Altså …. om min datter hadde gjort som omverdenen forventer …. og mamma`en også …
så hadde jeg trodd at vi denne høsten skulle praktisere
som "flyttebyrå" igjen  - med 7 barn tilsammen er jo ikke det
noen fremmed tanke når høsten nærmer seg …..
men nå var det ei stund siden sist ..

En høyt ønsket studieplass ved Universitetet i Oslo - i bistandsarbeid -
hadde uventet blitt tildelt 20 - åringen… :)
Men nei, jenta ville følge drømmene sine … igjen ..
og når hun selv sørger for at det blir mulig -
ja, da har mamma ikke noe "ord med i laget" ;)
Ikke det at jeg vil ha det,
jeg er "bare" ei mamma som helst ville slippe å bekymre meg …

Og det kan være noen kraftige bremseklosser på barn som gjerne vil prøve vingene ..

Nei, jeg heier på henne - jammen gjør jeg det :) <3

"Klumpen i magen" - ja, for den ER der - den er det jo selvfølgelig min jobb å takle - og det skal jeg klare:)
Litt tungt å innrømme det ansvaret, men viktig og nødvendig!

Noen erfaringer rikere blir en også ….

Lett å utvide dette hjertet …. 

En nyttig erfaring jeg har gjort, er denne:
Hodet kan "utvides" og "omstilles" :)

Ja, det er nesten ingen grenser for hva vi mennesker er i stand til -
om viljen er der!
Og vilje - det er å velge ….
Sååå takknemlig for å være menneske -
helt unikt og med unike muligheter - ALLTID  <3

Syntes dette er akkurat så nydelig,
alminnelig og "uperfekt" som livet er ...
Så sitter jeg her da og er kjempestolt over de to flotte jentene jeg fulgte
på flyet til Bangkok i går …. og venter i stor spenning på å få høre at
de er trygt framme på hostellet på Bali … om noen timer :)

En bagasje på 11 kg for en reise som varer
i flere mndr…. kanskje noe å lære for meg …
som har problemer med å holde vekten
selv for en helgetur .. ;)

Reisevante jenter på tur … og litt spente .. 

En siste sjekk … alt ok :)

Og når de en gang utpå våren 2015 finner ut at de vil snu nesa hjemover,
da er det ei lita nyfødt jente  - som etter noen måneders venting -
endelig skal få sin tanteklem <3

For på hjemvei fra Gardermoen i går, fikk jeg møte mitt 5. barnebarn :)
Velkommen Lille - født for 2 dager siden <3

Og bestemorsfanget må enda en gang utvides, men ikke noe problem - det er som skapt for utvidelser :)





Likeså bestemorshjerte - utrolig hvor mange som kan rommes der <3