tirsdag 26. august 2014

Livet mitt - godt, veldig levende og helt "normalt":)


Ja, livet ER godt :) …. og livet lever!
Og livet ER krevende ….. og slettes ikke noe "hvilehjem" ;)

Det skal selvfølgelig heller ikke livet være
når en er sånn ca "littovermidtilivet" - lever midt i en storfamilie med mine og dine barn -
og som nå stadig utvides med nye svigerbarn og barnebarn <3


Gjelder å ikke "gå i for store sko" ….. :)


Godt å ha en trygg "klippe" i livet sitt <3
…. en "brilleselfies" .. ;)

Når en blant denne ungeflokken også har en 20 årig "attpåklatt" som "går sine egne veier" ….. veier som enda en gang fører henne laaaangt hjemmefra… ja, da kjenner mamma`en i huset at
det rykker i hjerterøttene …!

Men jeg tror jenta har fått "vinger" som trenger og prøves …og så tror jeg hun har hjertet "på rett plass" - bedre blir det jo ikke :)

Her tenker jeg "billig bensin" som et bilde på
alle materielle goder vi føler vi aldri får nok av …

Hjertet mitt og tankene mine vil alltid
være hos de jeg har kjær …
om enn ikke alltid like synlig .. 
Nå skal ikke dette innlegget i hovedsak handle om min flinke -
og helt "vanlige" datter - som har hatt en oppvekst
lik den de fleste norske ungdommer har :)

Nei, jeg vil gjerne bare dele noe med dere - noen erfaringer som mamma til denne "helt vanlige" jenta  som likevel ikke velger slik de fleste andre gjør … som trår litt utenfor rammen og ikke er helt A4, men som gjør det helt "riktig" likevel :)
Og 3 andre ganske så "vanlige" barn…

Bare vakkert å se på :)


Roser - også vakre :)

Jeg er også "helt vanlig" … noe som vil si at jeg har erfaringer som de fleste foreldre har ..
Erfaringer av forskjellig karakter ….. og som har krevd mitt engasjement i større eller mindre grad ..

Ja, for jeg er heeeelt sikker på at livet går opp - og livet går ned …. for oss alle ..

Problemet/utfordringen er "bare" at vi ikke snakker så mye om det som
er vanskelig og utfordrende … og kanskje spesielt ikke når barna blir store
og resultatene av jobben vår som oppdragere kommer "til syne" …

Et innlegg på FB fra en frustrert "storebarnsmor",som er "delt" tusenvis av ganger, understreker dette ..


Mye av det som er vakkert her i livet kan vi kanskje
 gå forbi, fordi det er så "vanlig" og hverdagslig …
og kanskje fordi vi leter etter det "perfekte" .. ?

Min oppfordring er at vi alle burde prøve å bli litt bedre på å leve ærlige liv …. ikke være så opptatt av å ha en såkalt "perfekt fasade" ….. ikke tro at det bare er jeg som ikke "fikser alt"!
Vi er nemlig mange i den "klubben" - og jeg tenker at vi må slutte og holde medlemskapet der hemmelig …
Sammen er vi som kjent sterkere enn alene  <3

Og så må vi øve oss på å tenke at vi har gjort vårt beste … være litt mer vår egen "bestevenn" …. slik vi gjerne vil være for andre ...
Og kanskje var ikke det vi klarte å gjøre alltid godt nok - vi er alle "bare" mennesker,  men i de fleste tilfeller kan vi helt sikkert begynne med "blanke ark og nye fargestifter" -  i dag <3

Helst vil vi kanskje bare plukke roser langs veien,
men slik er det ikke - heldigvis - buketten blir både penere
og mer spennende med et mangfold :)
Ja, tilogmed tistler kan ha sin plass :)

Om en ser godt etter, kan en midt i alt det
som kan syntes grått, finne små "soler" :)

Et fargerikt "fellesskap" …. og virvar …. :) 

Altså …. om min datter hadde gjort som omverdenen forventer …. og mamma`en også …
så hadde jeg trodd at vi denne høsten skulle praktisere
som "flyttebyrå" igjen  - med 7 barn tilsammen er jo ikke det
noen fremmed tanke når høsten nærmer seg …..
men nå var det ei stund siden sist ..

En høyt ønsket studieplass ved Universitetet i Oslo - i bistandsarbeid -
hadde uventet blitt tildelt 20 - åringen… :)
Men nei, jenta ville følge drømmene sine … igjen ..
og når hun selv sørger for at det blir mulig -
ja, da har mamma ikke noe "ord med i laget" ;)
Ikke det at jeg vil ha det,
jeg er "bare" ei mamma som helst ville slippe å bekymre meg …

Og det kan være noen kraftige bremseklosser på barn som gjerne vil prøve vingene ..

Nei, jeg heier på henne - jammen gjør jeg det :) <3

"Klumpen i magen" - ja, for den ER der - den er det jo selvfølgelig min jobb å takle - og det skal jeg klare:)
Litt tungt å innrømme det ansvaret, men viktig og nødvendig!

Noen erfaringer rikere blir en også ….

Lett å utvide dette hjertet …. 

En nyttig erfaring jeg har gjort, er denne:
Hodet kan "utvides" og "omstilles" :)

Ja, det er nesten ingen grenser for hva vi mennesker er i stand til -
om viljen er der!
Og vilje - det er å velge ….
Sååå takknemlig for å være menneske -
helt unikt og med unike muligheter - ALLTID  <3

Syntes dette er akkurat så nydelig,
alminnelig og "uperfekt" som livet er ...
Så sitter jeg her da og er kjempestolt over de to flotte jentene jeg fulgte
på flyet til Bangkok i går …. og venter i stor spenning på å få høre at
de er trygt framme på hostellet på Bali … om noen timer :)

En bagasje på 11 kg for en reise som varer
i flere mndr…. kanskje noe å lære for meg …
som har problemer med å holde vekten
selv for en helgetur .. ;)

Reisevante jenter på tur … og litt spente .. 

En siste sjekk … alt ok :)

Og når de en gang utpå våren 2015 finner ut at de vil snu nesa hjemover,
da er det ei lita nyfødt jente  - som etter noen måneders venting -
endelig skal få sin tanteklem <3

For på hjemvei fra Gardermoen i går, fikk jeg møte mitt 5. barnebarn :)
Velkommen Lille - født for 2 dager siden <3

Og bestemorsfanget må enda en gang utvides, men ikke noe problem - det er som skapt for utvidelser :)





Likeså bestemorshjerte - utrolig hvor mange som kan rommes der <3







søndag 6. juli 2014

Hagearbeid … nyttig for mer enn bare blomstene mine :)

Blomster hører sommeren til, helst myyye blomster …  
Ja, et blomsterflor er det jeg aller helst ønsker meg! 


På våren kikker jeg i blader og bøker - og jeg ser på hageprogrammer på TV - jeg forbereder meg til hagearbeid og innkjøp av nye stauder og sommerblomster ….  
Jeg ser virkelig fram til å komme i gang :)




Ikke det at jeg er født med såkalte "grønne fingre" -  det er jeg IKKE, men jeg vil gjerne ha det fint rundt meg, så jeg ordner så godt jeg kan …. med mer eller mindre hell må sies  .. hmm.. 
Stauder er fint syntes jeg - de kommer igjen år etter år …. med det nødvendige stellet da .. 
Jeg liker å pusle i hagen … og jeg liker å knipe av de visne blomstene …. 
det kan en gjøre uten å gjøre noen stor skade.. 







I år har jeg mye Margeritter på verandaen min …. og i dag hadde jeg bestemt meg for å fikse litt på dem … de hadde nemlig blitt så "strenglete" … dvs de hadde blitt så høye og med lange stilker. 
Jeg vil heller at de skal bre seg mer ut fra røttene - litt mer "tette" … da har jeg erfart at de holder seg penere utover sommeren - ja, noen ganger lenge utover høsten også :) 

Fikk litt valgets kval da jeg satte i gang …. det var nemlig kommet mye knopper og blomster på de lange stilkene … 

Var jo fristende å la de være i fred slik de var ..

Men jeg bestemte meg for å tenke langsiktig … og klippet av stilkene langt ned mot røttene … så for meg hvor fine de alltid har blitt når jeg har vært litt tøff i "beskjæringen" … 

Plutselig - mens jeg holdt på med dette - slo en tanke ned i meg; "slik er det kanskje med oss mennesker også?"
Altså at vi - etter en tøff "beskjæring" får en kraftigere vekst fra "røttene" - at vi blir sterkere og "blomstrer" enda mer? 

Vet du … det tror jeg :) 

Den tanken syntes jeg var flott! 

Den gav meg et perspektiv på livet som var både vakkert, trøstende og fylt av håp :)

Vi er alle en del av en større helhet - en liten brikke i det store Puslespillet … 

Om vi har for kort perspektiv på livet vårt, kan ting vi opplever syntes bare vonde og urettferdige … men kanskje - om vi makter å løfte øynene våre over den nærmeste horisonten og se etter et større og videre perspektiv, så tror jeg en annen virkelighet vil vise seg for oss …






Å finne en "mening" med smerten var ikke det jeg tenkte på da jeg startet gartnervirksomheten min i dag, men det var det jeg gjorde …



Og jeg kjente samtidig en stor takknemlighet for livet mitt - for at jeg har tålt de tøffe "beskjæringene" ..
og jeg ønsker - og håper - at det har gjort meg til en "tettere" og sterkere "plante"! 








Hva fremtiden har med seg i bagasjen til oss, vet vi ikke, men jeg vil prøve å holde på denne tanken fra hagearbeidet i dag - det kan nok være til hjelp om stormer skal komme <3 



 

tirsdag 24. juni 2014

Jeg - en kunstner?

Kunsten å leve … 
Jeg - en kunstner? Hva i all verden er det for et spørsmål?
For de som kjenner meg, vil det nok ikke være så fremmed at jeg "baler" med slike spørsmål …. jeg har nemlig såkalt "mange jern i ilden" ….  arbeidsrommet mitt ser virkelig mer ut som et bombekrater enn et rom for kreativt arbeid til tider .. :/
Men nå er det ikke en slik type kunstner jeg har i tankene …

Jeg satt med kaffekoppen min i morges og på innsiden av den står det: "Kunsten å leve" ….

Gode hverdagsøyeblikk ...
Og en som lager kunst er en kunstner …. er det ikke slik?

Men … er det virkelig en kunst å leve …? Ja, det er jo egentlig det store spørsmålet …. 
For meg er svaret på det spørsmålet blitt et tydligere "JA" enn tidligere …. kanskje har det noe med alderen å gjøre ..? 

Skjønt for meg har det alltid vært rom for spørsmål som dette … og alltid vært mange - eller kanskje bare dette ene - spørsmålet: "Hvordan skal/vil jeg leve mitt liv - hvordan vil jeg at livet mitt skal være"? 
På det spørsmålet er det jo like mange svar som spørsmål …. 

Og jeg har leita etter MITT svar  …. på Livets store scene … og kanskje kommer jeg til å være "på leit" hele livet …? 
Ja, kanskje er det det som er selve livet … det å være letende, nysgjerrig og "søkende" .. ? 
Nesten som å være på skattejakt … 
Jeg har nok blitt mer ivrig med årene …fordi jeg faktisk har oppdaget "skjulte skatter" … og tilogmed funnet "GULL" <3 
Spennende  :) :)

Ofte er det de små detaljene som gir oss svar …
og skaper den vakre helheten .. 

Kjærlighet er å gi og få! Slik er det :)

"Kunsten å leve" - er for meg å finne det livet som passer best for meg :) 
Og vet du hva? 
Om jeg lever det livet som passer best for meg … ja, da lever jeg det livet som gjør at jeg best kan bidra med meg og mitt inn i fellesskapet :) 
Ja, for vi lever jo ikke bare for oss selv - vi lever vel for å være en positiv og god bidragsyter i samfunnet vi lever i? 
Tror du ikke? 
Tror iallefall jeg :) 

Jeg blir alltid en bedre utgave av meg selv
 når jeg kan vandre i vår vakre natur :)

Deilig å få "Himmelrikefølelsen" av og til :)

Derfor er det viktig for meg å kunne kunsten å leve …. for at verden skal bli et bedre sted å leve … for at jeg skal ha mulighet til å bety en forskjell :)

For tiden - er kunsten å leve - å leve et enkelt og "nøkternt" liv …. med enkle og dagligdagse gleder … som jeg kan oppdage og glede meg over hver dag :)


Sommerens enkleste og aller beste start på dagen
 - utedusjen :)

Sykkelturer …. nesten gratis ….
og veldig bra for både hode og kropp :)

"Drøm ditt liv - lev din drøm" 
Ha en fin dag - klem fra meg <3



mandag 16. juni 2014

Det hjertet er fullt av .. :)


Å våkne hver morgen til et ivrig - og mer eller mindre - samstemt fuglekor er privilegiet mitt :)


Frokost …. god tid … og tid til å nyte :)
Under frokosten ute i dag var det riktignok ei skjære som gjorde sitt beste for å overdøve alt annet,
hun ville rett og slett være solisten og ha scenen for seg selv - dette var ei skjære med divanykker  - som alle andre skærer kanskje ;)

Men det gikk ikke - småfuglene kvitret i veg og lot seg ikke merke med den "bråkete" og "egoistiske" skjæra .... her skulle det synges "med det nebbet en har" :)

Privilegert er også overskriften på livet mitt generelt .... det er sikkert ...på alle måter... OG jeg er takknemlig og glad for at jeg ser det - det er det ikke alle som gjør...

Hagen … et sted for glede, rekreasjon og flotte motiv :)
Hvorfor føler jeg meg privilegert tenker kanskje noen - livet har jo ikke - og er jo ikke - bare "en dans på roser"!?
Neida, slettes ikke, men hvem har sagt at livet skal være det?
Og når livet noen ganger gir oss både "gnagsår" og dypere sår, er vi likevel privilegerte som bor i dette lille, rare og vakre (eventyr)landet Norge :)

Et lite stykke Norge - vakkert og fredelig :)
Ikke våkner jeg under en teltduk eller et blikktak sammen med en masse mennesker på flukt....
Ikke må jeg tenke på at jeg enda en lang dag må gå med barnet mitt på ryggen under streikende sol eller under regntiden på gjørmete veier..
Ikke må jeg flykte fra soldater som har gitt meg minner om drap, voldtekter og mishandling ...

Det som får meg til å føle meg privilegert - på tross av at jeg også har sett - og opplevd - livets skyggesider, er at jeg ikke har det i TILLEGG til å være i en situasjon som det jeg beskrev ovenfor ...

Og ikke minst er jeg privilegert som kan ha mat på bordet og regninger betalt - selv om jeg for tiden
ikke får noen lønnsslipp i postkassen ....

Velkommen til meg :)

Livet byr på mye fint - og mange lyspunkt :)

Slik har jeg det - om jeg ønsker :)

I morges var jeg så heldig at jeg kunne sette føttene på gulvet, tusle ut på kjøkkenet for å sette på kaffetrakteren og stelle i stand til frokost :)
Deretter kunne jeg til og med sette meg i en god stol på verandaen for å spise - OG kjenne at  jeg - pr nå - føler meg frisk og kan gjøre akkurat det jeg har lyst til i dag - om jeg vil :) :)



Dessuten opplevde jeg på lørdag å være på gjensynstreff med klassekameratene fra ungdomsskolen - 40 år siden vi var ferdige med 9.klasse ...utrolig!! :)

Jeg føler meg evig takknemlig - og ydmyk - for opplevelsene ("perlene") jeg fikk den dagen: gjensyn med koselige mennesker, masse varme klemmer, koselige komplimenter, smil, latter, gode samtaler - dette blir "nistemat" på veien videre :) :)


Har ikke vært så flink til å lufte sykkelen i år,
men dette bildet inspirerte meg :)

Og ikke minst er jeg takknemlig for å kjenne at jeg BLIR glad og at jeg er levende -  at jeg kan kjenne at hjertet slår hardt og varmt - ja, til og med vokser litt - når jeg opplever gode ting :)

Takk <3

Ha en alle tiders fin dag -
måtte den bringe gode gaver! :)





tirsdag 4. mars 2014

Å "bare være" …. når en ikke kan "gjøre" ..


Hei :)

Postkassen vår henger et lite stykke unna huset vårt  .. på vei dit passerer jeg en del andre hus … ja, noen ganger tenker jeg at jeg må "pynte" meg litt for å hente posten ;) .. føler ikke at det er en sånn "hente posten i pyjamasen" vei  … slik en blant annet ofte kan se i Danmark  …:)
Men jeg har vært så "gal" at jeg har gått dit med hodet fullt av hårruller (!) ;) … he he ..
I dag hadde jeg plutselig èn tanke i hodet da jeg gikk nedover veien -  "Hva må ikke de (naboene) tenke om meg - som er hjemme … nå … midt på dagen?" Uups!!


Jeg fikk plutselig et anfall av akutt "dårlig selvbilde"… og jeg følte jeg gikk spissrotgang nedover.. Akkurat som om naboene plutselig stod på rekke og rad bak gardinene og ikke hadde noe annet å gjøre enn å følge med meg? Ja, ja … så selvfokusert går det ann å være  ;) he he ..
På returen måtte jeg snakke hardt til meg selv!:) …. for n`te gang! :/ … må da ha litt "tungt for det"??

Du er du ..  jeg er jeg ..
OG vi duger :) :)
For noen år siden kunne jeg tenke:
"Hvis jeg bare kunne være hjemme litt … DA skulle jeg få gjort mye da! Ja, da skulle jeg gjøre alt jeg har hatt lyst til i mange år."  :/
Nå er jeg altså i denne "ønske situasjonen" … og har vært det i nesten 1 år … Og la meg bare gjøre det helt klart - jeg har det veldig bra - heldig som jeg er på alle vis :):) ….. men ….
Ja, det er et "men" …. jeg stresser (!?) … tro det eller ei .. sjøl om dagene flyter av gårde uten de store bragdene ..
OG det er nettopp det - jeg føler ikke at jeg gjør noe nytte for meg - at jeg "gjør" noe..
Så jeg føler meg altså stresset …. fordi jeg føler meg litt (bare bitte litt) mislykket .. og litt sliten ..
Kanskje er det først NÅ jeg har fått en reaksjon på et stort arbeidspress gjennom mange år …og med en del andre utfordringer av ulike slag, som selvfølgelig har krevd mitt fokus og min energi ..
Nå når jeg har tid til å kjenne etter?
Sant å si føler jeg bare for å ta det litt med ro … bare ei lita stund.


Til "bare" å slappe av ….

Tid til koselige sysler..
 bare fordi jeg har lyst..
Tid til en kaffekopp ..
gjerne med gode venner :)
Kan jeg det?
Og kan jeg gjøre det med god samvittighet? Hvem kan bestemme at jeg kan det/ikke kan det?
Nav?
Eller må jeg bare bestemme meg for å gjøre det?
JA, det er faktisk bare jeg som KAN gi meg selv den tillatelsen - så enkelt … og så vanskelig .. (!)
Det er opp til meg å få meg til å føle at jeg gjør nytte for meg .. om enn på annet vis enn det jeg har gjort tidligere. :)
For det er jeg som ikke verdsetter det jeg gjør …. fordi jeg er opplært til å "gjøre" … og ikke bare "være"…

Være der for noen … 

Være bestemor … 

Være snill med meg selv … med kroppen min ..

Lar jeg samfunnet og verden rundt meg definere hva som duger, hva som er av verdi?
Ja, for det er nok opplest og vedtatt i løpet av mine siste 40 år …. at vi skal JOBBE … at det er vår betalte arbeidstid som er det som teller - på alle vis.
Og takk og pris for at vi bor i dette fantastiske, lille og rare landet vårt - der vi "alle" (i prinsippet iallefall) har lik mulighet til utdanning og jobb! :) Jeg ER oppriktig glad og takknemlig for det! :)
MEN … det er et "men" … for hva skjer den dagen vi av forskjellige årsaker kommer på utsiden av arbeidslivet?
Ansvaret for meg og mitt liv - ER mitt :) … men noen ganger er det slik at vi må forholde oss til samfunnet rundt oss og noen ganger er det slik at vi er mer sårbare enn ellers … og noen ganger er det slik at vi alle kan bli den "lille" i møte med noen av de "store"..
Offentlige instanser f.eks…
Ja, jeg har kjent mye mer på det enn jeg hadde trodd … og tenkt!
Jeg HAR forstått at for Nav er det en eneste sannhet - og det er å ha en jobb - en hvilken som helst jobb.
OG jeg HAR også forstått at det ikke er det riktige for meg … å ha en hvilken som helst jobb ...
Jeg er 56 år og har stort sett jobbet siden jeg var 18 år … og hatt sommerjobber siden jeg var 12 ..
Jeg har betalt skatten min uten å klage - takknemlig for å bo i et land som tar vare på meg når jeg trenger det.
Så fulgte jeg drømmen min og startet opp "Sophies verden" … men måtte altså etterhvert innse at lille Sophie i denne omgang måtte gi tapt for større krefter ..
Med det havnet jeg på Nav`s liste over langtidsledige ..
Og fortsatt er jeg altså arbeidssøkende … men jeg har tro på at det SKAL "dukke opp" en passende jobb … en jobb som gir meg noe og en jobb der jeg får "bruke" meg selv :) …
Må skyte inn at jeg har hatt en jobb i mellomtiden …noen måneder, men det var dessverre ikke en jobb jeg kunne trives i .. men jeg prøvde iallefall ..
Og så undres jeg: Er det slik at jeg har mistet min "rett" til å ha en jobb jeg kan trives med - en jobb der jeg kan utvikle meg? Ja, jeg undrer …. for Nav har ikke sååå mye tålmodighet har jeg oppdaget .. sjøl om jeg til nå ikke har spurt om noe hjelp … men regnet med at dette skal jeg (selvfølgelig) ordne opp i på egenhånd ..  
Inntil videre må jeg altså ta ansvaret for meg selv - være min egen beste venn og gjøre det som jeg tror er best for meg … det tror jeg dessverre ikke Nav er i stand til … der er jeg bare et saksnummer ..
Og nå er jeg bare så utrolig heldig at jeg har anledning til å ta de valgene for meg selv …. ikke alle som er like heldige!

Viktig å ha fokus på det som er bra :) … 

Ja,  jeg vil gjøre mitt beste for å fargelegge livet mitt :)

Ikke gi deg!
Denne doggdråpen hadde klart en hel dag i solsteiken :)

For de fleste av oss er det kanskje likevel slik at vi er bedre venn med våre venner enn vi er med oss selv .. eller tar jeg feil?
Jeg kjenner iallefall ganske mange flere enn meg som med stort hell kunne ha tatt større plass i sitt eget "rom" :)
Så da har jeg en jobb å gjøre - heie mer på meg selv - og gjøre plassen i "rommet" mitt større/ ta mere plass i mitt eget liv :)
Og neste gang jeg går for å hente posten skal jeg gå med rak rygg og hevet hode - eller gi naboene en god latter ved å gå i pyjamasen :):) … hmm .. eller kanskje de ringer inn en bekymringsmelding da? .. ;)

Ja ….. og gla`i meg selv også :)

Ha en alle tiders fin dag!  
Bli gjerne med i heiagjengen - la oss heie på oss selv - og på hverandre :)