DRØMMER ... som brister ... 

Bildet ovenfor inneholder mye mer enn det det du ser ... det illustrerer en historie - min historie ... En historie om en tid da jeg levde ut en drøm - en drøm jeg hadde båret på ganske lenge ... 

Jeg kunne valgt mange bilder som illustrasjon til denne historien, men valgte dette fordi det sender ut en melding ... til meg ... og til deg: 

 "DU ER SÅ BRA!" :)

Ja, JEG er så bra .... sjøl om drømmen brast og jeg satt igjen med tusenvis av spørsmål  .. (og en del ny gjeld) :( 

Men jeg satt igjen med noe annet også ... et uendelig antall av:

GODE MINNER :)

 ... og en følelse av å ha fått være med på noe positivt ... 

I ettertid har jeg vært gjennom en sorgprossess ... drømmen som jeg våget å følge  .. og som på mange måter var blitt mitt "hjertebarn" ... var borte .... og det ble et tomrom ... og et vakum ....

Ja, jeg følte det som om jeg hadde hatt et ganske ublidt møte med en vegg! 

Jeg var sint, bitter, sur og vanskelig ... til det gikk opp for meg at det var NÅ jeg var til ... dagen i dag var den jeg hadde. Hva ville jeg bruke den til - fortsette med å deppe og la retningen på livet mitt bli "dit høna sparker"?? ..

Nei, jeg tok en bestemmelse: Dette skulle jeg vokse på, nå gjaldt det å bruke alt jeg hadde skaffet meg av "verktøy"...  gjennom levd liv og teoretisk lærdom ... (og som jeg var ganske "flink" til å bruke når det gjaldt andre enn meg selv!! ..)

"JEG VILLE BLOMSTRE" :)

Jeg ville bli den beste utgaven av meg selv ... 

 

Tistler ..... er også vakrest når de blomstrer :)

Hvordan ... og hvor skulle jeg begynne? Enklere sagt enn gjort når en har vært i en "boble"  i mange måneder .. og kun fokusert på å få drømmen min til å lykkes .. Men veien blir som kjent til mens vi går.. og "Rom ble ikke bygd på en dag" ... så da var det bare å sette den ene foten foran den andre da og ta et steg av gangen ... sakte gikk det, men i dag - noen måneder inn i "mitt nye liv" har jeg det godt og kan se på bilder og tenke på akkurat denne drømmen med et smil :) 

Og en ting til: Det var verdt forsøket! 

Og jeg sier med Edith Piaf: "Non, je ne regrette rien" -  "Nei, jeg angrer ingenting"! 

Til slutt: 

Jeg kjenner en stor TAKKNEMLIGHET :) ...  for livet mitt, for menneskene jeg har der, for landet jeg bor i, for mulighetene jeg har - og sist, men ikke minst: at jeg igjen våger å drømme :)

.... og hvem vet ... en dag ...

 HOPPER jeg igjen :)

Dette innlegget er skrevet fra mitt hjerte ... og til ditt hjerte ..

PS! 

Apropos å hoppe ... jeg har (delvis iallefall ..) overvunnet min "hoppeskrekk" 

på andre områder også .. ;) 

 ... i sommer har jeg nemlig for første gang på maaange år .. hoppet i sjøen ... fra svabergene .. og fra båten! Det er så deilig når en mestrer noe - også når det gjelder "å tørre"! Jippi :)